Hopp til innhold

Tupolev Tu-142

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tupolev Tu-142
Tu-142MR
Informasjon
RolleAnti-ubåtfly / maritimt patruljefly
ProdusentTupolev
Første flyvning1968
Introdusert1972
StatusOperativ
Brukt avRusslands marine
Den sovjetiske marine
Produsert1968-1994
Antall produsert100
Utviklet fraTupolev Tu-95

Tupolev Tu-142 ( NATO-kallenavn: «Bear F og Bear J» ) er et maritimt rekognoseringsfly basert på bombeflyet Tupolev Tu-95. Tu-142 ble produsert for Sovjetunionens marine fra 1970, og inkluderte en rekke endringer i forhold til Tu-95. Blant de viktigste var en forsterket vinge med nye dobbeltspaltede flaps og et 1,78 m forlenget skrog, i tillegg til ny avionikk og kommunikasjons- og radarutstyr relevant for flyets nye rolle. Tu-142 er også utstyrt med sonarer, anti-ubåttorpedoer og synkeminer for jakt på ubåter, og redningsutstyr. Flyets spesielle 8-bladete, kontraroterende propeller er kjent for å produsere kraftig støy.

Tu-142 ( «Bear-F» ) ble produsert fra 1970, før det ble erstattet av Tu-142A som introduserte noen mindre endringer. Større endringer ble introdusert med Tu-142M, blant annet ble skroget ytterligere forlenget med 23 cm og førerkabinen ble modernisert. Ytterligere oppgraderte varianter er Tu-142M2, som ble operativ i 1982, og Tu-142M3. Åtte Tu-142M har også blitt solgt til den indiske marine.

Tu-142MR ( «Bear-J» ) er et flyvende kommunikasjonssenter som har som hovedoppgave å opprettholde kommunikasjon mellom kommandosentraler og strategiske ubåter. Den er lett gjenkjennelig med sine mange antenner (se bilde), og er blant annet utstyrt med en vinsj med en flere kilometer lang antenne.

Spesifikasjoner

[rediger | rediger kilde]
Dimensjoner Tu-142M
Vingespenn 51,10 m
Lengde 49,50 m
Høyde 12,12 m
Vingeareale 311,10 m²
Ytelser
Topphastighet 925 km/t
Maksimal lastet vekt 185 000 kg
Operativ rekkevidde 6 400 km
Annet
Motor 4× KKBM NK-12MV turbopropmotorer
(11 033 kW hver)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]